Det er mulig at hittil lite kjente eller helt ukjente arvelige hjertesykdommer kan medvirke i utviklingen av idrettshjerter.
Som de første i verden påviste forskere ved CCI og Rikshospitalet sammenhengen mellom ARVC og trening, der trening for fire timer eller mer i uken over en sammenhengende periode for minimum seks år kan medføre svekket muskulatur i høyre hjertehalvdel.

I følge kardiolog Jan Erik Otterstad ved sykehuset i Vestfold våknet mange kardiologer opp under andre halvdel av 1980-tallet, da en rapport fra Boston viste avtagende helsegevinst ved trening.
- Grensen for når pendelen snur, er det ingen som kjenner, og den må vi finne - sier Otterstad til D2.

Les hele artikkelen i D2 med tillatelse av Dagens Næringsliv.

DN har også intervjuet langrennsløper Martin Johnsrud Sundby, som selv opplevde hjerterytmeforstyrrelser for fem år siden. Sundby sier til DN at man skal lete lenge før man finner mange utøvere uten arvelig disponerte eller underliggende hjerteproblemer som får hjertesvikt, og han er redd for at mange vil bli unødig bekymret da så mange prominente idrettsutøvere har meldt seg på studien. Sundby ble intervjuet av journalist Nils Christian Mangelrød i utgaven av Dagens Næringsliv mandag 4. juli. Den pågående atletstudien er også nevnt i denne artikkelen.

Fredag 1. juli skrev DN.no om større pacemakerrisiko blant proffsyklister. Lege og forsker Marius Myrstad presiserer til DN at trening er sunt og at det finnes en god del studier som viser at godt trente og toppidrettsutøvere lever lenger enn andre, samtidig som han mener at det er grunn til å se nærmere på pacemakerrisiko for idrettsutøvere.  – Men husk at det vi kardiologer bygger kunnskapen på om idrettshjerter i dag, er birkebeinerne som har holdt på i mange år. Det er først om 20–30 år vi vil vite hvordan dagens unge topptrente hjerter vil fungere, sier Knut Gjesdal i samme artikkel. Også her refereres det til den pågående atletstudien ved Oslo universitetssykehus og Center for Cardiological Innovation.